Enkelt, robust og kostnadsoptimert
Sveising av stål bør være enkelt, robust og kostnadsoptimert slik at man kan oppnå optimale sveisesømmer selv under stort kostnadspress og ugunstige forhold.
MIG/MAG-sveising kan også kalles metall-beskyttelsesgass-sveising. Man skiller mellom "Metal Intert Gas" (MIG) og "Metal Active Gas" (MAG). MIG/MAG er for tiden den mest brukte sveiseprosessen, og den gjør det mulig med spesielt høye sveisehastigheter.. Den kan brukes manuelt, mekanisert eller robotstøttet.
Ved MIG/MAG-sveising er det et tilsatsmateriale eller sveisetråd som tenner lysbuen ved berøring av komponenten. Den smeltende tråden brukes som materialtilførsel.
For at lysbuen skal beskyttelses mot reagerende oksygen i omgivelsene, strømmer det også en såkalt beskyttelsesgass ut av gassdysen. Beskyttelsesgassen fortrenger oksygenet under sveisingen og hindrer dermed oksidering på lysbuen og smeltebadet.
Ved MAG-sveising anvendes det aktive gasser som ren CO2 eller blandingsgasser (argon, CO2, O2) med forskjellig sammensetning. Disse er høyreaktive. MAG-prosessen anvendes både til ulegerte, lavlegerte og høylegerte materialer.
Ved MIG-sveising bruker man derimot inertgasser, altså ikke-reagerende gasser, som rent argon og helium eller blandinger av argon og helium. Prosessen er egnet til sveising av aluminium, kobber, magnesium og titan.
(1) Strømnettilkobling
(2) Strømkilde
(3) Slangepakke
(4) Jordkabel
(5) Sveisepistol
(6) Sveiseklemme
(7) Arbeidsemne
(8) Tilsatsmateriale
(9) Beskyttelsesgass
Ved MIG/MAG-sveising finnes det to forskjellige lysbuetyper. Det er strømstyrken som skiller dem. I det lavere effektområdet har lysbuen kortslutning, i det høyere effektområdet er den kortslutningsfri.
Lysbuen tennes ved at trådelektroden og komponenten berører hverandre et kort øyeblikk. Da oppstår det en raskt stigende kortslutningsstrøm som gjør trådelektroden flytende og løsner en dråpe. Etter kortslutningen tennes lysbuen på ny. Kort lysbue brukes i nedre effektområde på tynnere plater og gjør det mulig å sveise i nesten alle ønskelige sveiselag. Kort lysbue brukes også overveiende ved rotlag.
Overgangslysbuen veksler uregelmessig mellom kortslutninger og sprederoverganger. Da blir det mer sprut. Det er ikke mulig å utnytte denne lysbue effektiv – derfor er det best å unngå den.
Denne lysbuen brenner konstant uten kortslutninger i øvre effektområde og egner seg godt til sveising av tykkere plater. Dermed blir det mulig med høy avsmeltingseffekt og dyp innsmelting.
Pulslysbuen består av en grunnstrømfase med lav effekt og en pulsstrømfase med høy effekt, uten kortslutninger. Dermed oppstår det nesten ikke noe sprut. Sveisedråpen løsnes målrettet i pulsstrømfase ved hjelp av en nøyaktig dosert strømimpuls.
Denne lysbuen er enda kraftigere enn sprederlysbue og brukes til tykke plater, hvor det kreves høy avsmeltingseffekt. Sveisedråpen går over i sveisebadet med en roterende bevegelse. Den roterende lysbuen er også kjent som høyeffektslysbue.
Denne lysbuen består av en kort lysbue og en pulslysbue. I pulslysbuefasen genereres den nødvendige innsmeltingen og varmetilførselen, og i fasen til den korte lysbuen kjøles sveisebadet ned slik at det blir lettere å kontrollere.
Det mest brukte materialet ved MIG/MAG er stål. Dessuten er aluminium- og edelstållegeringer også fine å sveise med MIG/MAG.